Minvidi

Moon (2009) er en ny science-fiction film som virkelig oppsummerer hva denne sjangeren kan oppnå. Laget på det lille budsjettet av 5 millioner dollar har de virkelig laget et mesterverk! Moon foregår i nær fremtid hvor vi har begynt å samle ressurser på månen. Arbeidet foregår på en månebase på månens mørke side, den som alltid er vendt vekk fra Jorden. Bare en person trenger å jobbe der siden det meste er automatisert, men den som jobber der må være der i tre år sammenhengende. Sam Rockwell spiller Sam Bell som er på slutten av sin tre år lange jobbkontrakt. Han har bare to uker igjen da han oppdager at ikke alt er som det ser ut til.

Han er ikke helt alene på månebasen for roboten GERTY snurrer omkring og passer på han. GERTY ligner mistenkelig mye på HAL 9000 fra Stanley Kubrick’s 2001: A Space Odyssey. Har man sett 2001 så får man noen tanker rundt GERTY. Nå skal jeg ikke fortelle for mye, men filmen tar veldig utradisjonelle vendepunkter enn man hadde forventet.  Moon er en kjærlighets erklæring til klassisk science-ficion, denne dypen filmer blir ikke laget lenger. Man trenger ikke lasersverd og store romskip kriger for å lage en god film i denne sjangeren. District 9 og Moon er to gode eksempler på hvordan man kan fortelle unike historier og gjøre det veldig underholdne. Selvom District 9 ikke levde helt opp til mine forventninger, så gjorde Moon det! En annen film jeg kom til å tenke på var den første Alien filmen, for de tar begge opp livet i isolasjon langt vekk fra sivilasjon og hvordan mennesker takler det under stress.

Jeg følte virkelig isolasjonen og tomheten av å være på den månebasen. Moon gir et veldig realistisk bilde på hvordan det faktisk er å leve et sånt liv. Realismen filmen viser er veldig troverdig, det er ikke så mye som er utenkelig i det vi ser. Det hele virker naturlig, gjennomtenkt og virkelig. Jeg anbefaler virkelig Moon for alle. Den står fint på egne ben og fortjener å bli plassert i samme hylle som de store science-fiction filmene.

Moon [DVD] [2009]
Moon på IMDB.
Moon på wikipedia.

TheAuteurs.com er en ny nettside hvor man kan se film. Hovedtanken bak TheAuteurs er at det skal være en filmkatalog over filmer man normalt ikke hadde fått sett. Ikke alle kan dra på de store filmfestivalene og derfor går glipp av mange gode filmer.  Sannheten er at flertallet av filmer som blir lager årlig blir satt i skyggen til store og pompøse filmer. Eller sagt på en annet måte, de store filmene har råd til mer reklame for å få oppmerskomhet, flertallet av filmer har ikke den muligheten. “Popular doesn’t always  mean good”, sier TheAuteurs. Derfor har de laget en stor katalog over filmer man virkelig burde se. TheAuteurs vil gi deg den muligheten og se du vil se, når du vil se den. Enten det er en av filmhistoriens klassikere eller nye filmer som bare går på kino en uke i Belgia, så kan du se den!

Man må registrere seg på siden, enten ved å lage en ny konto eller koble din Facebook-profil til siden.
Filmene blir streamet, man kan ikke laste ned. Noen filmer er gratis å se, men som regel varier prisen fra 2€ til 5€ (euro). Det blir som å kjøpe en kinobillett, man har 7 dager på seg til å se filmen, så mange ganger man vil. Hovedproblemet jeg har funnet er at ikke alle filmer er tilgjengelige i Norge, det er pga. rettighets lover og sånt. Det er veldig kjedelig. Jeg synes det er veldig positivt at noen i filmbransjen prøver å bruke ny teknologi for å bekjempe nedlastning. Det blir spennende å se hvordan TheAuteurs vil klare seg.

Jeg er veldig fornøyd når det gjelder pris og kvaliteten på filmene, eneste negative er som sagt at noen filmer ikke er tilgjengelige.

TheAuteurs.com er laget i samarbeid med The Citerion Collection og Celluloid Dreams.
-Wikipdia artikkel.

au•teur

-n.  [ō-tûr', ō-tœr']

the creative visionary behind a film.

the•au•teurs

-n.  [thē ō-tûrs', thē ō-tœrs']

1. an online movie theater where
you watch, discover, and discuss
auteur cinema.

2. a new social experience.

Disappearance Diary av Hideo Azuma. (2005)
Svart/Hvit manga, 200 sider.
ISBN: 978-84-96427-42-6

Vi har vel alle tenkt tanken om å bare stikke ifra det livet man kjenner, frigi seg fra hverdagslivets stress. Det gjorde tegneren Hideo Azuma, han ble lei av presset og stresset i sitt arbeid og bestemte seg for å bli uteligger. Han gjorde det ikke bare en gang, men hele tre ganger! I denne tegneserien som han selv har tegnet og skrevet forteller han om sine erfaringer som profesjonell tegner, alkoholiker og uteligger i Japan i perioden 1989 til 1998.

Hideo Azuma født 6.Februar 1950 debuterte som tegner (japansk manga) i 1969.  Som tegneserien tegner må man ukentlig gi ut nytt materialet og presset er stort.
I 1989 ble presset altfor stort og han rømte vekk fra livet, familien sin og jobben. Han er deprimert, drikker altfor mye, spiser lite og må gjøre små jobber for å overleve. Men alt er selvvalgt. Han vil vekk fra livet sitt, selvom hans liv som profesjonell tegner gir han en god inntekt. Han vil leve på kanten av samfunnet for å slippe vekk fra alt maset og forventninger. Han vil være fri. I tegneserien viser han sin erfaring som hjemløs i Japan veldig romantisk. Han bruker mye humor og selv ironi når han forteller om hvordan han måtte grave i søppel for å finne mat og hvoran han brukte alle pengen han fant til å kjøpe alkohol. Men han viser aldri sorg eller anger for det han gjør.
Denne tegneserien viser hvordan det japanske samfunnet oppfører seg mot uteliggere og livet til de som lever på kanten av samfunnet i Japan. Det viser også hvordan industrien rundt tegneserier og forlegger behandler sine tegnere. Jeg har litt kunnskap rundt det japanske samfunnet og ingen elementer som blir vist i tegneserien overrasket meg. Så hvis dette er det første inntrykket av det japanske samfunnet du leser er det nok mange små ting man går glipp av eller finner rart.

Det er veldig lett å ikke like Hideos egoistiske valg og livstil, men det er også like lett å forstå han. Det er en veldig ærlig fortelling om hans syn på hvordan de tre periodene var. Han henger med andre uteligger, fylliker og fanger om små glimt om hvordan de ser det moderne samfun. Alkohol misbruket hans blir værre jo mer han lever som hjemløs. I hans tredje periode uteligger tar  han opp en små jobb som rørlegger for et firma og tjener litt penger. Det hele ender med at han blir tvangs innlagt for å få hjelp og slik ender hans eventyr.
Hideo Azuma – Disapearance Diary

Det hele er en veldig interresant tegneserie om det eventyret om å være fri, fortalt med sjarm og ærlighet. Definivt verdt å ta en titt på.

Metropolis er en stumfilm fra 1927. Regissert av Fritz Lang og skrevet av Thea von Harbou.

Filmen foregår i nær fremtid og skildrer et dystopisk samfunn hvor mennesker er delt i to sosiale grupper. Den rike overklassen som lever over bakken i luksus og den fattige arbeiderklassen som bor og jobber under jorden.

Metropolis er en futuristisk storby med høye skyskrapere konstruert i Art Deco og moderne gotisk stil. Under de prakfulle byggningene er den industrielle og selve maskiniert til Metropolis. Her bor og jobber arbeiderklassen. De har ikke navn, eneste som identifiserer dem er et siffer. Deres jobb er å sørge for at alt fungerer perfekt og nåde dem hvis noe skulle skje. Arbeiderne blir passet på av menn som jobber for  Joh Fredersen, herren over Metropolis.

Filmen åpner med at vi ser Joh Fredersens sønn, Freder more seg med noen jenter i en av de mange pompøse hagene hvor overklassen lever sine bekymringsløse liv. Men så skjer noe som vil endre Freders liv. En ung dame og en haug med barn stormer igjennom porten. Vaktene er litt usikre på hva de skal gjøre og Freder så taus. Den unge damen er Maria og har kommet med barna til arbeiderne. Hun viser barna frem og sier “Se, dette er dine brødre og søstre”. Vaktene sender henne og barna ut av hagen. Denne hendelsen fascinerer Freder og han lurer på hva hun egentlig ville.

Han drar ned til arbeiderbyen for å lete etter henne. Det virker som om han aldri har vært der nede, for han blir overasket over leveforholdene og arbeidsmiljøet til arbeiderne. Det blir ikke bedre av at han blir vitne til en ulykke som krever liver til mange av arbeiderne. Det blir et sjokk for ham og han hallusinerer at det er en ond flammekastende gud som tar imot arbeiderne som offer.

Freder går rett til sin far for å få klarhet i alt han har sett. Joh Fredersen virker sympatisk og forstående overfor sin sønn. Joh Fredersen innkaller en av sine ansatte, Josaphat, får å vite hvorfor han ikke har hørt om denne  ulykken. Josaphat virker nervøs, men får ikke tid til å forklare seg. Grot, en av de som passer på arbeiderne overlever Joh Fredersen et stykke papir. Det viser seg at mange av de døde arbeiderne fra dagens ulykke har blitt funnet med kart. De vet ikke hva det er kart over, men det er tydelig at noe foregår blant arbeiderne der nede i dypet. Dette gjør Joh Fredersen betenkt og irritert. Freder er nå enda mer forvirret og forundret over hva som egentlig foregår i denne byen. Han fortsette sitt søk etter Maria. Etter at Freder har gått ser vi at Joh Fredersen ber en vaktene å følge sønnen hans. Det er tydelig at Joh Fredersen ikke liker at hans sånn driver å  blander seg inn med hva som foregår der nede i arbeiderbyen.

Dette er vår introduksjon til filmen og det setter samspillet mellom hovedkarakterne igang. Freder møter Maria igjen og denne gangen blir det klart hva hun vil at noen skal gjøre. Hun sier at det må være en forståelse mellom hjernen og hendene, og at hjertet må være megleren. Freder bestemmer seg for å bli den megleren. Selvom det vil bety å gå imot sin egen far og sin egen livsstil.

Filmen forteller denne historien på en god måte og jeg datt aldri ut. Jeg har tidligere bare sett tre andre stumfilmer. A Trip to the Moon (1902) The General (1927) og Dracula (1931), så konseptet med å lese de såkalte “tekstplakatene” mellom scenene var ikke forstyrrende. At det er en svart/hvitt filmen la jeg ikke heller spesielt merker til. Kvaliteten på design, arkitektur, kostymer og kamera bruk var bare fantastisk. Jeg har alltid likt Art Deco og jeg synes det er spennende å se hvordan de tolket vår fremtid. En fremtid som ikke skjedde, akkurat som 50-tallets modernisme. Jeg ble også veldig overasket over all teknologien og fantasifull bruk av effekter. Spesielt var bruken av telefoni via en skjerm. På 1920-tallet må det ha vært noe veldig spennende, tenk å kunne se hvem du prater med over telefon på en skjerm!

Selve historien er ikke orginal, vi har sett denne typen før. Poenget er jo da at filmen var med på å starte de klisjéene vi forbinder med filmer om forholdet mellom sosiale klasser og temaer rundt hva som er menneskelig. Noen som jeg ikke har nevnt innledende var robot-mennesket i filmen, historien rundt det er veldig lik  den klassiske fortellingen om Frankenstein. Men jeg vil ikke gå inn på den delen av historien for å ikke avsløre for mye.

Denne filmen har aldri blitt tilgjengelig i sin fulle versjon siden den ble laget. Kort tid etter at den kom ut i 1927 ble den endret en haug av ganger. Den versjonene jeg har sett er en restaurert versjon laget av Friedrich-Wilhelm-Murnau-Stiftung som har samlet inn klipp av filmen. Det er veldig mye informasjon om hvordan filmen har blitt håndert over tiden på filmens wikipedia side.

Denne restaurerte versjonen har fått tilbake sin orginal musikk og ser skinnende ren ut. Det er den mest autentiske versjonen tilgjengelig. Den mangler noen scener og de har de byttet ut med “tekstplakater”. Jeg må si det igjen, filmen ser skinnende ren ut. De har virkelig gjort en bra jobb med å gjørde filmen levedyktig i vår tidsalder.

Det sies at dette var Adolf Hitlers favoritt og at Joseph Goebbels også var imponert. Da Nazi partiet kom til makten ville de at Fritz Lang skulle lage noen filmer. Hans kone Thea von Harbou, som har skrevet filmen ble medlem av Nazi partiet. Fritz Lang så hvor landet hans var på vei og han skilte seg fra sin kone og dro til Paris, senere dro han til Amerika for å lage film. Fritz Lang har sagt at han selv ikke liker Metropolis. Dette var den dyreste filmen i sin tid, kostet hele 7 millioner riksmark. Så vil får anta at Fritz Lang syn på filmen er farget av at Nazistene likte den så godt. Uansett hva han måtte mene har Metropolis blitt en av film historiens mesterverk og folkearv.

Det er litt underlig egentlig at Nazistene ble tiltrukket av den sosiale situasjonen og problemene mellom underklassen og overklassen i denne filmen. Vi kan tolke det på en måte at overklassen er vesten. Mer spesifikt amerikansk kapitalisme og at underklassen er fattige arbeidere som vil ha forandring. På den andre siden kan arbeidernes slit og ønske om forandring til noe mer sosialt bli tolket som russernes revolusjon som førte til kommunisme. Filmen avslutter med at hendene (arbeiderne) og hjernen (overklassen) får et hjerte som vil megle mellom de. Slik at begge får like rettigheter, levevilkår og sosial respekt. Så det undrer meg litt hvordan de tolket filmen. Noe jeg også kom til å tenke på er boken 1984 av Georg Orwell som omhandler også et slikt samfunn. Skulle ikke forundre meg om han har sett Metropolis i sin tid.

Kilder:

Metropolis på wikipedia

Metropolis på IMDB

The Masters of Cinema’s side (dette er versjonen jeg har)