Moon
Moon (2009) er en ny science-fiction film som virkelig oppsummerer hva denne sjangeren kan oppnå. Laget på det lille budsjettet av 5 millioner dollar har de virkelig laget et mesterverk! Moon foregår i nær fremtid hvor vi har begynt å samle ressurser på månen. Arbeidet foregår på en månebase på månens mørke side, den som alltid er vendt vekk fra Jorden. Bare en person trenger å jobbe der siden det meste er automatisert, men den som jobber der må være der i tre år sammenhengende. Sam Rockwell spiller Sam Bell som er på slutten av sin tre år lange jobbkontrakt. Han har bare to uker igjen da han oppdager at ikke alt er som det ser ut til.
Han er ikke helt alene på månebasen for roboten GERTY snurrer omkring og passer på han. GERTY ligner mistenkelig mye på HAL 9000 fra Stanley Kubrick’s 2001: A Space Odyssey. Har man sett 2001 så får man noen tanker rundt GERTY. Nå skal jeg ikke fortelle for mye, men filmen tar veldig utradisjonelle vendepunkter enn man hadde forventet. Moon er en kjærlighets erklæring til klassisk science-ficion, denne dypen filmer blir ikke laget lenger. Man trenger ikke lasersverd og store romskip kriger for å lage en god film i denne sjangeren. District 9 og Moon er to gode eksempler på hvordan man kan fortelle unike historier og gjøre det veldig underholdne. Selvom District 9 ikke levde helt opp til mine forventninger, så gjorde Moon det! En annen film jeg kom til å tenke på var den første Alien filmen, for de tar begge opp livet i isolasjon langt vekk fra sivilasjon og hvordan mennesker takler det under stress.
Jeg følte virkelig isolasjonen og tomheten av å være på den månebasen. Moon gir et veldig realistisk bilde på hvordan det faktisk er å leve et sånt liv. Realismen filmen viser er veldig troverdig, det er ikke så mye som er utenkelig i det vi ser. Det hele virker naturlig, gjennomtenkt og virkelig. Jeg anbefaler virkelig Moon for alle. Den står fint på egne ben og fortjener å bli plassert i samme hylle som de store science-fiction filmene.

