Minvidi

Metropolis er en stumfilm fra 1927. Regissert av Fritz Lang og skrevet av Thea von Harbou.

Filmen foregår i nær fremtid og skildrer et dystopisk samfunn hvor mennesker er delt i to sosiale grupper. Den rike overklassen som lever over bakken i luksus og den fattige arbeiderklassen som bor og jobber under jorden.

Metropolis er en futuristisk storby med høye skyskrapere konstruert i Art Deco og moderne gotisk stil. Under de prakfulle byggningene er den industrielle og selve maskiniert til Metropolis. Her bor og jobber arbeiderklassen. De har ikke navn, eneste som identifiserer dem er et siffer. Deres jobb er å sørge for at alt fungerer perfekt og nåde dem hvis noe skulle skje. Arbeiderne blir passet på av menn som jobber for  Joh Fredersen, herren over Metropolis.

Filmen åpner med at vi ser Joh Fredersens sønn, Freder more seg med noen jenter i en av de mange pompøse hagene hvor overklassen lever sine bekymringsløse liv. Men så skjer noe som vil endre Freders liv. En ung dame og en haug med barn stormer igjennom porten. Vaktene er litt usikre på hva de skal gjøre og Freder så taus. Den unge damen er Maria og har kommet med barna til arbeiderne. Hun viser barna frem og sier “Se, dette er dine brødre og søstre”. Vaktene sender henne og barna ut av hagen. Denne hendelsen fascinerer Freder og han lurer på hva hun egentlig ville.

Han drar ned til arbeiderbyen for å lete etter henne. Det virker som om han aldri har vært der nede, for han blir overasket over leveforholdene og arbeidsmiljøet til arbeiderne. Det blir ikke bedre av at han blir vitne til en ulykke som krever liver til mange av arbeiderne. Det blir et sjokk for ham og han hallusinerer at det er en ond flammekastende gud som tar imot arbeiderne som offer.

Freder går rett til sin far for å få klarhet i alt han har sett. Joh Fredersen virker sympatisk og forstående overfor sin sønn. Joh Fredersen innkaller en av sine ansatte, Josaphat, får å vite hvorfor han ikke har hørt om denne  ulykken. Josaphat virker nervøs, men får ikke tid til å forklare seg. Grot, en av de som passer på arbeiderne overlever Joh Fredersen et stykke papir. Det viser seg at mange av de døde arbeiderne fra dagens ulykke har blitt funnet med kart. De vet ikke hva det er kart over, men det er tydelig at noe foregår blant arbeiderne der nede i dypet. Dette gjør Joh Fredersen betenkt og irritert. Freder er nå enda mer forvirret og forundret over hva som egentlig foregår i denne byen. Han fortsette sitt søk etter Maria. Etter at Freder har gått ser vi at Joh Fredersen ber en vaktene å følge sønnen hans. Det er tydelig at Joh Fredersen ikke liker at hans sånn driver å  blander seg inn med hva som foregår der nede i arbeiderbyen.

Dette er vår introduksjon til filmen og det setter samspillet mellom hovedkarakterne igang. Freder møter Maria igjen og denne gangen blir det klart hva hun vil at noen skal gjøre. Hun sier at det må være en forståelse mellom hjernen og hendene, og at hjertet må være megleren. Freder bestemmer seg for å bli den megleren. Selvom det vil bety å gå imot sin egen far og sin egen livsstil.

Filmen forteller denne historien på en god måte og jeg datt aldri ut. Jeg har tidligere bare sett tre andre stumfilmer. A Trip to the Moon (1902) The General (1927) og Dracula (1931), så konseptet med å lese de såkalte “tekstplakatene” mellom scenene var ikke forstyrrende. At det er en svart/hvitt filmen la jeg ikke heller spesielt merker til. Kvaliteten på design, arkitektur, kostymer og kamera bruk var bare fantastisk. Jeg har alltid likt Art Deco og jeg synes det er spennende å se hvordan de tolket vår fremtid. En fremtid som ikke skjedde, akkurat som 50-tallets modernisme. Jeg ble også veldig overasket over all teknologien og fantasifull bruk av effekter. Spesielt var bruken av telefoni via en skjerm. På 1920-tallet må det ha vært noe veldig spennende, tenk å kunne se hvem du prater med over telefon på en skjerm!

Selve historien er ikke orginal, vi har sett denne typen før. Poenget er jo da at filmen var med på å starte de klisjéene vi forbinder med filmer om forholdet mellom sosiale klasser og temaer rundt hva som er menneskelig. Noen som jeg ikke har nevnt innledende var robot-mennesket i filmen, historien rundt det er veldig lik  den klassiske fortellingen om Frankenstein. Men jeg vil ikke gå inn på den delen av historien for å ikke avsløre for mye.

Denne filmen har aldri blitt tilgjengelig i sin fulle versjon siden den ble laget. Kort tid etter at den kom ut i 1927 ble den endret en haug av ganger. Den versjonene jeg har sett er en restaurert versjon laget av Friedrich-Wilhelm-Murnau-Stiftung som har samlet inn klipp av filmen. Det er veldig mye informasjon om hvordan filmen har blitt håndert over tiden på filmens wikipedia side.

Denne restaurerte versjonen har fått tilbake sin orginal musikk og ser skinnende ren ut. Det er den mest autentiske versjonen tilgjengelig. Den mangler noen scener og de har de byttet ut med “tekstplakater”. Jeg må si det igjen, filmen ser skinnende ren ut. De har virkelig gjort en bra jobb med å gjørde filmen levedyktig i vår tidsalder.

Det sies at dette var Adolf Hitlers favoritt og at Joseph Goebbels også var imponert. Da Nazi partiet kom til makten ville de at Fritz Lang skulle lage noen filmer. Hans kone Thea von Harbou, som har skrevet filmen ble medlem av Nazi partiet. Fritz Lang så hvor landet hans var på vei og han skilte seg fra sin kone og dro til Paris, senere dro han til Amerika for å lage film. Fritz Lang har sagt at han selv ikke liker Metropolis. Dette var den dyreste filmen i sin tid, kostet hele 7 millioner riksmark. Så vil får anta at Fritz Lang syn på filmen er farget av at Nazistene likte den så godt. Uansett hva han måtte mene har Metropolis blitt en av film historiens mesterverk og folkearv.

Det er litt underlig egentlig at Nazistene ble tiltrukket av den sosiale situasjonen og problemene mellom underklassen og overklassen i denne filmen. Vi kan tolke det på en måte at overklassen er vesten. Mer spesifikt amerikansk kapitalisme og at underklassen er fattige arbeidere som vil ha forandring. På den andre siden kan arbeidernes slit og ønske om forandring til noe mer sosialt bli tolket som russernes revolusjon som førte til kommunisme. Filmen avslutter med at hendene (arbeiderne) og hjernen (overklassen) får et hjerte som vil megle mellom de. Slik at begge får like rettigheter, levevilkår og sosial respekt. Så det undrer meg litt hvordan de tolket filmen. Noe jeg også kom til å tenke på er boken 1984 av Georg Orwell som omhandler også et slikt samfunn. Skulle ikke forundre meg om han har sett Metropolis i sin tid.

Kilder:

Metropolis på wikipedia

Metropolis på IMDB

The Masters of Cinema’s side (dette er versjonen jeg har)